– Jeg trodde Tom var en typisk sløv ungdomsgutt, sier Roy om sønnen Tom (26). Ungdomsårene til Tom var preget av mye sykdom, og faren Roy måtte ofte presse sønnen til å gå på skolen. Da Tom var 18 år fant legene ut av at noe var alvorlig galt. De visste seg at han hadde slitt med kronisk nyresvikt i mange år. Han gikk gjennom dialysebehandlinger i fem-seks år og var så å si lenket til sykehussenga.

– Som alenefar var det veldig tungt å oppleve, og jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg trodde Tom bare var en slapp gutt som yngre, sier Roy til Oslo Maraton.

Roy meldte seg som frivillig som nyredonor, men fikk blankt nei ettersom han var overvektig.145 kg veide jeg på det meste. Jeg hadde aldri trodd at vekten skulle stoppe meg fra å redde min egen sønn. Det var da jeg skjønte jeg måtte gjøre noe.

-Ikke gå ut for hardt

Roy gikk hjem i tenkeboksen. Det var på tide å ta seg selv i nakken og endre livsstil. Han meldte seg inn i et treningssenter, gikk på kostholdskurs og fikk fart på treninga.

– På 12 måneder gikk jeg ned 20 kg. Det var så utrolig motiverende. Selv klarte han å gå ned ytterligere 10 kilo. Han spiste sunt og trente jevnt.

– Jeg kuttet ned på mengden mat, og jeg begynte å spise mye mer salat.

Roy har alltid gått mye turer, men løping var relativt nytt for han. Han begynte i det små.

– I Skien er det en lysløype på 5 km der jeg gikk og løp om hverandre. Det var blytungt i starten, men etter hvert løp jeg mer enn jeg gikk. Først klarte jeg én runde rundt, deretter to osv. Det var en stor motivasjon!

Sønnen fikk etter hvert nyre av en annen donor, men Roy bestemte seg for å opprettholde den nye livsstilen sin. Etter å ha deltatt på sin første 10 km, bestemte 49-åringen seg for å løpe halvmaraton året etter. Høsten 2018 sto han på startstreken til Oslo Maraton, der han løp for Organdonasjon. Han opplevde en enorm mestring, og satte seg som mål å løpe maraton året etter.

– Jeg har løpt i tre år nå og har heldigvis aldri blitt skadet, sier Roy som er sikker på at mye er grunnet gradvis progresjon.

– Man må ikke gå ut for hardt når man begynner å løpe. Start rolig og bygg deg opp. Å investere i en god pulsklokke kan også være gunstig, da man hele tiden kan følge med på at pulsen ikke blir for høy. Jeg varierer også treningen min, og spinner en del.

Løp maraton under BMW Oslo Maraton

21.september i år var en stor dag for Roy. Han løp hele 42 km for Stiftelsen Organdonasjon.

– Stemningen langs løypa var så utrolig oppløftende. Jeg ble heiet på hele veien, og fikk mye hyggelig respons. Spesielt da jeg løp forbi Organdonasjon-gjengen! De siste 10 km fikk jeg derimot krampe i beina, men jeg SKULLE ha den medaljen. Jeg kom meg i mål, og da var jeg faktisk ikke så sliten som jeg hadde trodd! Kanskje det tyder på at jeg er i god form? Kollegaene mine hadde dog sett for seg at jeg måtte hentes i hvite frakker, men maratonet gikk over all forventning!

Treningsgleden har ikke smittet over på sønnen enda, men Roy vil opprettholde de gode vanene sine.

– Endringene jeg har gjort med tanke på trening og kosthold har ført til at hverdagen min har blitt lettere. Jeg er mer våken, har mer energi og løping har blitt moro! En stor motivasjon er også sønnen min. Plutselig trenger han en ny nyre, og da er det godt å vite at jeg endelig kan være hans reservelager![:en] 

• Jeg trodde Tom var en typisk sløv ungdomsgutt, sier Roy om sønnen Tom (26). Ungdomsårene til Tom var preget av mye sykdom, og faren Roy måtte ofte presse sønnen til å gå på skolen. Da Tom var 18 år fant legene ut av at noe var alvorlig galt. De visste seg at han hadde slitt med kronisk nyresvikt i mange år. Han gikk gjennom dialysebehandlinger i fem-seks år og var så å si lenket til sykehussenga.
• Som alenefar var det veldig tungt å oppleve, og jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg trodde Tom bare var en slapp gutt som yngre, sier Roy til Oslo Maraton.

Roy meldte seg som frivillig som nyredonor, men fikk blankt nei ettersom han var overvektig.

• 145 kg veide jeg på det meste. Jeg hadde aldri trodd at vekten skulle stoppe meg fra å redde min egen sønn. Det var da jeg skjønte jeg måtte gjøre noe.

• Ikke gå ut for hardt

Roy gikk hjem i tenkeboksen. Det var på tide å ta seg selv i nakken og endre livsstil. Han meldte seg inn i et treningssenter, gikk på kostholdskurs og fikk fart på treninga.

• På 12 måneder gikk jeg ned 20 kg. Det var så utrolig motiverende.

Selv klarte han å gå ned ytterligere 10 kilo. Han spiste sunt og trente jevnt.

• Jeg kuttet ned på mengden mat, og jeg begynte å spise mye mer salat.
• Roy har alltid gått mye turer, men løping var relativt nytt for han. Han begynte i det små.
• I Skien er det en lysløype på 5 km der jeg gikk og løp om hverandre. Det var blytungt i starten, men etter hvert løp jeg mer enn jeg gikk. Først klarte jeg én runde rundt, deretter to osv. Det var en stor motivasjon!
• Sønnen fikk etter hvert nyre av en annen donor, men Roy bestemte seg for å opprettholde den nye livsstilen sin.
• Etter å ha deltatt på sin første 10 km, bestemte 49-åringen seg for å løpe halvmaraton året etter. Høsten 2018 sto han på startstreken til Oslo Maraton, der han løp for Organdonasjon. Han opplevde en enorm mestring, og satte seg som mål å løpe maraton året etter.
• Jeg har løpt i tre år nå og har heldigvis aldri blitt skadet, sier Roy som er sikker på at mye er grunnet gradvis progresjon.
• Man må ikke gå ut for hardt når man begynner å løpe. Start rolig og bygg deg opp. Å investere i en god pulsklokke kan også være gunstig, da man hele tiden kan følge med på at pulsen ikke blir for høy. Jeg varierer også treningen min, og spinner en del.

21.september i år var en stor dag for Roy. Han løp hele 42 km for Stiftelsen Organdonasjon

• Stemningen langs løypa var så utrolig oppløftende. Jeg ble heiet på hele veien, og fikk mye hyggelig respons. Spesielt da jeg løp forbi Organdonasjon-gjengen! De siste 10 km fikk jeg derimot krampe i beina, men jeg SKULLE ha den medaljen. Jeg kom meg i mål, og da var jeg faktisk ikke så sliten som jeg hadde trodd! Kanskje det tyder på at jeg er i god form?

Kollegaene mine hadde dog sett for seg at jeg måtte hentes i hvite frakker, men maratonet gikk over all forvetning!

Treningsgleden har ikke smittet over på sønnen enda, men Roy vil opprettholde de gode vanene sine.

• – Endringene jeg har gjort med tanke på trening og kosthold har ført til at hverdagen min har blitt lettere. Jeg er mer våken, har mer energi og løping har blitt moro! En stor motivasjon er også sønnen min. Plutselig trenger han en ny nyre, og da er det godt å vite at jeg endelig kan være hans reservelager!