Blog
  • Hjem
25
10
2017

Ofret eget løp for å hjelpe

Av hensyn til personen som ble dårlig vil vi anonymisere navnet hans. Vi kaller han derfor «Ola» i denne teksten. 

Thomas Breivik var 15 km på vei i traseen til halvmaraton 16. september, med mål om å fullføre på under tiden 1:40. Foran seg fikk han øye på en deltager som tok noen skjelvende støtteskritt mens han jogget.

-Jeg tenkte at personen ikke var helt i form, så jeg jogget opp på siden av han for å se ham inn i øynene. De øynene hørte ikke til en edru eller frisk person tenkte jeg, sier Thomas.

Thomas og en annen hjelpende deltager reagerte raskt og fikk tatt Ola til side og satt han ned på fortauet. De pratet om formen til Ola, og forbipasserende publikum ga han vann, sukker og rosiner. Det så ut til å gå bedre med Ola, og Thomas sendte han andre medhjelperen videre for å fullføre sitt løp.

-Jeg hadde ingen planer om å forlate Ola før jeg så han var tatt hånd om av helsepersonell. Ola ble bedre og ville prøve å gå. Jeg måtte hjelpe han opp. Vi kom 5 meter før han måtte ned på fortauskanten igjen. Og nå ble han raskt dårligere. Han klarte ikke sitte selv, og nå var han til tider nesten ikke bevisst. Det var ikke mulig å forstå han, han klarte ikke å holde øynene åpne. Og når øynene var åpne var de helt uten fokus, sier Thomas.

En av funksjonærene i Oslo Maraton var kommet for å hjelpe. Hun hadde telefon og walkie og tok dermed kontakt med Volvat og ambulansetjenesten, 113. Flere forbipasserende hjalp til og ga vann til Ola. Det er umulig å fortelle hvilket stadie av bevissthet Ola var i, for det endret seg hele tiden, forklarer Thomas.

Thomas vurderte aldri å løpe videre. Selv om situasjonen ikke var veldig alvorlig, følte han at han måtte ta kontroll over den og gjøre så godt han kunne med de kunnskapene han har tilegnet seg gjennom diverse kurs og en dæsj livserfaring.

Det tok 9 minutter fra Ola løp sjanglende foran Thomas til motorsykkelen med helsepersonell var på stedet. Rett før hadde Ola kviknet litt til, øynene fikk mer fokus og ordene var mulige å forstå. Helsepersonell var tilstede og Ola var i trygge hender. Det var ikke lenger behov for Thomas og han ble derfor sendt videre til å fullføre sitt løp.

-Det var med lett hjerte og tunge ben at jeg fortsatte på de siste 6 km inn til mål. At jeg etter 1 min ut i situasjonen med Ola aldri ville klare målet mitt på under 1:40, tenkte jeg ikke på før jeg stokk stiv satte i vei. Nå hadde jeg plutselig et nytt mål; under 2 timer. Dette klarte jeg uten altfor store anstrengelser, sier Thomas.

Med litt erfaring fra enkel førstehjelp i bakhodet var denne situasjonen, som for meg føltes som dehydrering og utmattelse, aldri stressende. Det viktigste var bare å være der for å følge med. Jeg mener at førstemann på stedet blir til helsepersonell tar over, avslutter Thomas.

Det er inspirerende å se at deltagere setter sine mål og ambisjoner til side for å hjelpe andre. Alle kan være til hjelp, og det er derfor viktig med litt erfaring fra førstehjelp. Hvem vet – kanskje du engang blir første på stedet? Da hjelper det å vite hva man skal gjøre.

Tusen takk til Thomas, helsepersonell og alle som hjalp til med kommunikasjon, mat og drikke. Ola ble tatt godt hånd om og kom seg derfor fort på beina igjen!

Thomas Breivik

 

Samarbeidspartnere

Øvrige samarbeidspartnere

Veldedige partnere