Blog
  • Hjem
11
02
2016

Noen plager skal man ha – eller??

Stine Fremming    Volvat Logo 2009 uten undertxt                                                   Skrevet av Stine Fremming, Spesialist i Gynekologi Volvat Medisinske Senter Oslo avd. Nationaltheatret og Majorstuen. 

Kvinner og trening

Det er flott at så mange kvinner i alle aldre driver idrett, men det å være kvinne kan by på noen utfordringer iblant som mennene slipper unna. Underlivet spiller ikke alltid på lag. Hormonene svinger og kan gi premenstruelle plager og sende dagsformen til bunns. Blødninger er ubeleilige når man vil trene eller konkurrere, og urinlekkasje er ikke minst et problem for mange kvinner i alle aldre. Blant kvinnelige toppidrettsutøvere er andelen med lekkasje så høy som 41%! Kvinner som trener blir også gravide, da blir utfordringen å tilpasse treningen i denne fasen, men for en helsegevinst det er for mor og barn med fysisk aktivitet i svangerskapet!

Blødninger

Heldigvis er det mye man kan gjøre med plagsomme blødninger. P-piller er ofte første valg, litt avhengig av alder og annet. De kan brukes som «long-cycle», f. eks tre brett om gangen. Ulike p-piller virker litt forskjellig og har litt forskjellig hormoninnhold, enkelte kan brukes opp til 45-årsalder. Hormonspiral tar bort blødningen nesten totalt og er godt tolerert. Det finnes en «minispiral», Jaydesse, som kan brukes av de som ikke har vært gravide. P-piller og hormonspiral hjelper mot PMS og ulike menstruasjonsplager, spesielt smerter. De som trener en del trenger også mer jern. Mister man stadig blod, kan det være vanskelig å opprettholde et bra hemoglobin-nivå og jernlager. Da blir man slapp og initiativløs, og fysisk ytelse faller selvfølgelig. Det er derfor ikke dumt å søke hjelp dersom du har plagsomme menstruasjoner!

Obs benskjørhet!

Idrettsaktive kvinner har uregelmessige menstruasjoner i større grad enn andre da eggløsning forsinkes eller forhindres som en reaksjon på idrettsutløst stress. Spesielt øker utskillelse av stresshormoner ved lav vekt. Lav fettprosent virker inn på hormonene som styrer eggløsning. Dermed kan østrogenverdiene bli lave samtidig som en del opplever å miste mensen. Dette kan kanskje være praktisk, men obs benmasse! Dette er IKKE bra for skjelettet. Manglende mens er et tegn på at kroppen ikke fungerer som den skal og bør alltid tas på alvor! 225 000 norske kvinner er benskjøre. Risikoen for å bli blant dem øker drastisk om man trener såpass mye og hardt og blir så tynn at man mister mensen, risikoen er selvsagt størst om man har en spiseforstyrrelse også. Generelt er det jo slik at fysisk aktivitet er bra for skjelettet, det opprettholder bra bentetthet! Etter menopausen kan fysisk aktivitet forsinke naturlig nedbryting av benmasse, men forhindre bentap ser det ikke ut til at det kan. Østrogen som vi gir mot hetetokter kan forhindre nedbryting av benvev, men andre medisiner er bedre dersom benskjørhet påvises.

Ikke flaut med lekkasje!

Lekkasje av urin er kjipt, det hemmer utfoldelse og mange synes det er flaut. Såkalt stressinkontinens oppstår når lukkemuskulaturen til urinblæren svekkes og muskulaturen ikke greier å forhindre at urin renner når trykket i buken øker. Årsakene er flere. Mange av oss opplever typisk lekkasje når vi nyser, hoster, løper og hopper. Forekomst er størst etter fødsel, men så mye som 10-15 % som ikke har født rammes også. Bekkenbunnsøvelser hvis de gjøres riktig, kan stoppe lekkasjen hos de fleste etter 3-6 måneder trening. Fysioterapeut Ingeborg Hoff Brækken ved NIH har gjort en fin studie på dette der man målte styrken i muskulaturen med trykkmåler. Man fant etter 6 måneder at den økte med 44 % hos de som trente. Det er mye! Mange bruker feil muskler, lår og setemuskulatur, eller presser ut istedenfor å løfte opp. Bekkenbunnsmuskulatur har det til felles med annen muskulatur at for å bli sterk, må det hardtrening til! Dersom man klarer å stoppe strålen på slutten av vannlatingen, bruker man riktige muskler. Det er IKKE flaut å be om råd og hjelp. Vi hjelper mer enn gjerne!  Problemet er utbredt, og mye kan gjøres. Gynekologer og fysioterapeuter jobber tett sammen om dette og på Volvat.  Her kan du få kartlagt styrke og funksjon ved målinger under sammentrekning av bekkenbunnsmuskulatur. Kommer man ikke til målet med trening, må man ikke gi opp, kirurgi er også en vellykket løsning for svært mange.

gravid I Form2

 

Positive effekter av trening hos gravide

Graviditet er en spesiell utfordring når man er vant til å trene mye. Treningen kjennes tyngre, målet bør absolutt ikke være annet enn å vedlikeholde formen, lytt til kroppen! Å løpe kan bli vanskeligere etterhvert som tyngdepunktet forskyves og man blir mer svai i ryggen. Risiko for ryggplager øker. Naturlig fall av hemoglobin pga økt blodvolum gir redusert prestasjon. I et ukomplisert svangerskap er risiko for fosterskade som følge av at mor trener usannsynlig. Studier av idrettsutøvere som trener relativt hardt tyder på liten risiko. Men en forutsetning er tilstrekkelig næringsinntak. Det er kanskje greit å droppe pulsklokken, det viktigste er at du føler deg bra, avbryt med en gang du ikke gjør det. Max aerob eller anaerob trening anbefales ikke. Det kan øke risikoen for spontanabort. Vær forsiktig med overoppheting, tren med lav intensitet ved varme og høy luftfuktighet!! Drikk ekstra rikelig.  Det anbefales å unngå kontaktidrett etter første trimester. Når kroppen føles tung og stor, er det lurt å gå over på mer skånsom sport som svømming, sykling samt gange (gjerne med staver). Trening av rygg og bekkenbunn med styrkeøvelser er veldig lurt gjennom hele svangerskapet. Generelt er det veldig bra å trene når man er gravid, både for mor og barn! Trening første 20 uker reduserer f.eks. sjansen for svangerskapsforgiftning med 35 % og svangerskapsdiabetes med minst 50 %! Trening under svangerskapet gir lettere fødsler med kortere trykketid, færre forløsninger med tang, sugekopp og keisersnitt. Apgar score hos barna er høyere, dette er et mål på hvor godt barna tålte fødselen. Man tenker at det kan ha en stimulerende effekt for barnet å bli utsatt for kortvarig redusert gjennomblødning av morkaken under trening, det kan kanskje gjøre barnet bedre rustet for stress under fødsel. Gravide som trener får ofte bedre kroppsbilde og selvfølelse og føler seg bedre. Færre blir deprimerte, trening er som kjent bra for den mentale helsen!  Og kvinnen kommer seg raskere etter fødselen når hun er godt trent. Dessverre er nok mange litt engstelige for å trene når de er gravide, og det er synd når man ser på alt det positive moderat trening bidrar til!

Stine Fremming, Spesialist i Gynekologi Volvat Medisinske Senter Oslo avd. Nationaltheatret og Majorstuen 

 

Volvat Logo 2009 uten undertxt

Samarbeidspartnere

Øvrige samarbeidspartnere

Veldedige partnere