Skrevet av: Øyvind Ville Sæter, Fysioterapeut ved Volvat Medisinske Senter

Akillessenen.
Akillessenen er en av kroppens sterkeste sener, og forbinder de store leggmusklene til helen. Store krefter tilsvarende flere ganger din egen kroppsvekt overføres gjennom senen for hvert steg når du løper. Den er derfor utsatt for overbelastning hos løpere, og står for 5-12% av alle løpsskader.

Ulike årsaker til smerte fra Akillessenen.
Det er mange ulike årsaker og mekanismer som kan gi akillesplager. Noen skader kommer akutt, andre utvikler seg over tid. Årsaken til smerten kan også sitte i ulike deler av senen. Det er svært viktig at riktig årsak til smertene avdekkes for at riktige tiltak kan igangsettes. Ulike akillesplager krever ulik tilnærming i behandling og rehabilitering. Første råd er derfor; har du plager fra akillessenen, start med å få en grundig undersøkelse hos fysioterapeut eller lege som har erfaring med slike plager. I denne artikkelen vil det være akillestendinopati som omtales. Dette vil si smerte på grunn av en gradvis degenerering (slitasje) av senen, som følge av overbelastning over tid. Dette er nok den vanligste årsaken til smerter fra akillessenen vi ser i klinikken.

Symptomer.
Hovedsymptomet på akillestendinopati er smerte, og som regel er det en gradvis smertedebut. Symptomene kan deles inn i fire faser. I første fase vil du kjenne smerter hovedsakelig etter aktivitet, som igjen forsvinner etter litt hvile. I andre fase vil du kjenne en lettere smerte under aktivitet, men som ikke nødvendigvis begrenser aktiviteten. Tredje fase kjennetegnes ved aktivitetssmerter som er såpass kraftige at de hindrer normal trening/aktivitet. I fjerde fase er det konstante smerter, det vil si også smerter i hvile. Det er glidende overganger mellom de ulike fasene. Et annet typisk symptom er en kraftig stivhetsfølelse i akillessenen om morgenen.

Behandling.
Hvilke behandlingstiltak som igangsettes kommer an på hvilken fase du er i, mens korrigering av underliggende årsaker er viktig uavhengig av hvilken fase du er i. Dette kan innebære alt  fra korrigering av belastningsmønster, til omstrukturering av treningsopplegg. I tidlig fase vil mange ha gode resultater med avlastning, samt betennelsesdempende medisiner. Lenger ut i forløpet vil betennelsesdempende medisiner ha liten eller ingen effekt, mens aktiv rehabilitering har godt dokumentert effekt og vil være essensielt for å gjenvinne en sunn og sterk sene. Et aktivt rehabiliteringsregime vil bestå av systematisk opptrening av akillessenen med statiske, eksentriske og eksentrisk/konsentriske øvelser. Trykkbølgebehandling (ESWT) kan være et effektivt supplement i rehabiliteringen av langvarige akillesplager.

Forebygging.
Har du utviklet en akillestendinopati, vil du etter all sannsynlighet måtte tilpasse treningen din i en lengre periode, og dermed sette for eksempel planlagt treningsopplegg på vent. Derfor er det viktig å forebygge. Enkle grep du selv kan gjøre er å variere treningsbelastning og intensitet. Løpe på variert underlag. Bruke godt skotøy. Få nok restitusjon mellom øktene, alt for mange går i den klassiske fellen; «too much, to soon, to fast».

Skrevet av: Øyvind Ville Sæter, Fysioterapeut ved Volvat Medisinske Senter