Jeg er ambassadør for BMW Oslo maraton fordi: Jeg vil dele løpegleden som er på det fantastiske arrangementet Oslo maraton! Første gang jeg var med på et løp tilbake i 2010 på Oslo maraton, trodde jeg at det kun var med topptrente løpegale folk og var veldig redd for å delta. Det var jo topptrente folk der, men også helt vanlige folk i alle former. Jeg ble så glad av å se dette og følte meg «hjemme» med en gang.

Jeg liker å løpe fordi: Jeg har alltid elsket å løpe. Da jeg var liten så løpte jeg ofte til steder jeg skulle, uten å tenke på at det var «trening». Det var frihetsfølelsen som løpingen gav som var så deilig. Nå som jeg er blitt voksen gir løpingen meg mer enn bare frihetsfølelsen. Løping er en form for avkobling, eller meditasjon. Hvis det koker i hodet gir løpingen en form for distanse og ro. Nå som jeg er i mammapermisjon og det kan bli lite søvn og energi, er løping og turer ut, essensielt for energinivået mitt. Jeg får så mye energi av å komme meg ut i frisk luft og kjenne at kroppen jobber. Dessuten er løping en så enkel form for trening, bare ta med deg løpesko så kan du løpe overalt. Faktisk så løpte jeg mitt aller første 3km-løp da jeg var 12 år uten «løpesko».

Mine tips til andre som skal løpe BMW Oslo Maraton er: Frem mot Oslo Maraton er kontinuitet viktig i treningen. Ikke overdriv treningen slik at du overbelaster kroppen og må være ute av trening en lang stund. En langsom progresjon i treningsmengde er viktig, noe mange løpeprogrammer har. Om du bruker et løpeprogram, HUSK på å kjenne etter om progresjonen er riktig for deg. Om kroppen føles sliten i en lengre periode, er progresjonen for rask. Når det er sagt kan løpeprogrammer gjøre at du får strukturert trening bedre. Mitt tips er å  gjøre den type trening du liker, om det er intervaller eller kun langkjøringer. Nyt treningen og kos deg underveis, da er sannsynligheten større for at du faktisk orker å gjennomføre treningen.

På løpsdagen skal jeg gi deg et tips jeg fikk første gang jeg skulle løpe maraton, KOS DEG og SMIL til ALLE. I det store og hele er det ingen som bryr seg om hvor fort du har løpt, det viktigste er å ha en kul opplevelse og kjenne at kroppen faktisk får det til! Det er en helt RÅ mestringsfølelse du kommer til å sitte igjen med!

Du kommer sannsynligvis til å møte veggen, slapp av det er helt vanlig, og da kan det være fint å ha klart noen positive ord du kan si til deg selv. Jeg bruker si til meg selv: «Du får til dette» «Nyt løpet og fortsett rolig i jevn fart» og «Jeg er sterk, jeg får til dette». Dessuten bruker jeg å dele løpet opp om jeg synes løpet virker veldig langt. Til å starte kan det være til neste matstasjon, og på slutten kan det være å dele det inn i 100 meter, og tenkte at de her 100 meterne klarer jeg å løpe og når jeg har løpt de 100 meterne så tar jeg en ny beslutning om å klare 100 nye meter. Du kjenner deg selv best og hva som funker for deg, men noen strategier for å få deg til å fortsette kan være bra!