Kjartan Haugen har endelig fått realisert drømmen sin gjennom ti år – å løpe maraton. Det kan han takke NAV for.

Kjartan fikk kreft i benet sitt i 1993 og måtte amputere. Før amputasjonen var han en frisk og rask langrennsløper som hadde lagt opp karrieren. Han gikk gjennom en operasjon og rehabilitering. Nå fulgte karriere nummer to. Sykdommen hadde ironisk nok gitt han et nytt giv. – Det endret perspektiv i livet. Idrett ble det viktigste, forteller Kjartan. Han startet opp igjen med trening og begynte å satse på nytt. En ny og annen idrettskarriere tok form. Han tok fem medaljer fra paralympiske vinterleker, hvor to av dem er gull. Et gull i 5 km og et i 20 km langrenn.

Det som har stoppet Kjartan fra å løpe maraton er at han må ha en spesiell protese som koster mye. Tidligere har NAV operert med ”26års-regelen” som sier at funksjonshemmede over 26 år av alder må betale selv for utstyr for å utøve sport. – Sånne gamlinger som meg fikk ikke støtte før, sier Kjartan med et smil. Nå er regelen opphevet. Kjartan søkte om støtte og har fått seg det han liker å kalle en ”blade-runner” protese.

Nå er det mulig for Kjartan å stille til start. – Protesen har åpnet en ny verden. Jeg har måttet trene en god del og er jo ikke sikker på at jeg klarer å fullføre. Men nå er det i hvert fall mulig, sier han begeistret. – Hvorfor Oslo Maraton? – De har vært aktive på å promotere idrett for funksjonshemmede. De har en åpen klasse og dette er et arrangement jeg gjerne vil støtte! Kjartan ønsker å gå foran med et eksempel for å vise at det er mulig å løpe Maraton med protese. Målet hans er å komme i mål og å gjøre det under 5 timer. Da vil han i så fall være den første i Norge som klarer det.

Kjartan er idretts politiker og medlem av idrettsstyret i Norges Idrettsforbund. Hans hjertesak er å legge forholdene bedre til rette for paralympiske idrettsutøvere. – Paralympiske idrettsutøvere må verdsettes i samfunnet og idretten. Det løp ha for 19. september.

Etter fire timer og 3 minutter var han i mål. – Dette beviser at det er mulig og jeg håper flere vil prøve seg neste år! Sier Kjartan entusiastisk. Han tror han er den første i Norge som har gjort dette.

Skrevet av: Julie Brundtland