Stressfrie soner, rytme og tålmodighet er det som får Erik Wennemo (54) til å knyte på seg joggeskoa og jage endorfiner på en løpetur. Selv om han snart krysser målstreken for hundrede gang på maratondistansen, er det aldri tiden som har fått 54-åringen til å melde seg på maraton gang på gang.Tvert imot. For Wennemo handler det mye mer om kontrastene som løping gir han.
– Når man tar seg fullstendig ut, det er da man kjenner at man lever! Og det handler ikke bare om selve løpet, men også mye rundt selve løpet. Det å glede seg uken i forkant, kjenne på spenningen, kjenne på spenningen under selve løpet og det å kunne glede seg over gjennomført løp i etterkant!
Det er så mange aspekter ved et løp, sier Wennemo, hvis løpekarriere startet på 90-tallet.
– En nabo av meg tok meg med på en løpetur, og selv om jeg ikke fant løpegleden med det første, fant jeg gleden av å ikke stresse med en aktivitet. Jeg fant etterhvert en god rytme på løpeturene våre, og kjente at kroppen min responderte godt på disse turene.
Meld deg på årets store løpefest!
Variasjon er nøkkelen
Snart er Erik med i 100klubben. En klubb for de som har løpt over 100 maraton. Selv vet han ikke hva som er neste mål. Men hvor mye løping skal egentlig til for å komme seg til 100 maraton? For å holde motivasjonen oppe?
-Løper jeg mye? NEI. Trener jeg mye styrketrening? NEI. Kjører jeg mye alpint? NEI. Gjør jeg litt av hvert? Hele tiden. JA. Fordi jeg liker det! Skulle jeg bare ha løpt hadde i alle fall ikke jeg kommet meg til min 100ende maraton. Jeg liker å tro at jeg blir rusta til å takle belastningen ved å trene variert. To-tre løpeøkter per uke, to-tre sykkeløkter per uke, to styrkeøkter hver uke. Null stress, kun glede.
Og når folk spør han om tida ?
-Det er gøy å fokusere på tiden innimellom, men det er ikke det som er det viktige. Det viktige er å finne det du liker. Det som funker for deg. Skaff deg erfaringen, og prøv selv!
Nr 100
Lørdag den 21. september står Erik Wennemo på startstreken til et maraton for 100ende gang. Feiringa har han derimot ikke tenkt så mye på enda.
-Jeg feirer sjeldent etter et løp. Kanskje jeg kjører hjem og unner meg en burger og en cola på veien, men det varierer. Noen ganger tar jeg en øl eller tre. Jeg spiser og drikker det jeg får lyst på der og da. Det er første dagen etter at løven i meg kommer fram og jeg kaster i meg mat.
Du løper snart ditt 100ende maraton, men hvordan skal folk som ALDRI har løpt et maraton klare å tenke at «dette klarer jeg!»?
– Jeg er så opptatt av stressfrie soner i hverdagen. Ikke stress . Vi skal spise riktig, sove riktig, gjøre alt riktig for å være best mulig forberedt. Hvis du skal vente på den dagen du er rusta til den «optimale økta di» får du aldri gjort det du har lyst til! Kom i gang, meld deg på! Det er helt ufarlig!
Å finne motivasjonen når det gjenstår få kilometer igjen, er dog ikke alltid like lett. Wennemo husker spesielt et maraton der kneika kom etter 35 km.
-Da måtte jeg virkelig lære meg å nyte selv når det gjorde vondt. Men det var spesielt én ting som fikk opp motivasjonen igjen. I det jeg kjenner at beina hyler etter å stå i knestående, ser jeg en kar med et skilt der det står «Tenk på noe godt, banan eller dott!». Det skiltet fikk meg til å le samtidig som jeg på en eller annen måte klarte å hente fram litt ekstra motivasjon de siste kilometerne!
Just do it
Å bestemme seg for å løpe et løp bør egentlig ikke ta så lang tid mener Wennemo. Det er jo bare å gjøre det ! Ja, for hvor lenge skal du gå og gruble? Det er jo ikke noe å tenke på! Melder du deg på i dag har du god tid til å glede deg! Og husk underveis i løpet, tenk på noe godt, banan eller dott!
