Team RP består av en aktiv gruppe mennesker med øyesykdommen Retinitis Pigmentosa (RP). Dette er en arvelig lidelse som fører til en gradvis svekkelse av synet før total blindhet kan inntreffe.  

For å kunne holde seg aktive, er de i Team RP avhengig av ledsagere som de kan trene med. Hver onsdag arrangerer de treninger sammen med ledsagere på Bislett Stadion. Nicoline Sundt har vært en aktiv ledsager i Team RP siden 2014, og deler her noen erfaringer fra dette. 

Hvorfor startet du som ledsager i Team RP?

Jeg møtte Håkon Gisholt (Team RP’s funkiskoordinator) gjennom Oslo Maraton da jeg jobbet der, og nevnte for han at jeg var interessert i å stille som ledsager ved behov. Dagen etter ringte Håkon, glad og fornøyd, og lurte på om jeg ville være med førstkommende onsdag. Siden den gang i 2014 har jeg vært fast ledsager hver uke så sant jeg har mulighet.

Hva har du lært/gode erfaringer? 

Jeg har lært svært mye om hvor viktig sansene våre er og hvor mye man tar de for gitt. Jeg har blitt mer observant og ikke minst forstått at det ikke er noe som heter «litt venstre/høyre» eller «litt opp/ned», her bruker vi ofte klokken som forklaring for hvor krappe svingene er. Det fikk jeg en del «kritikk» for i starten, men nå føler jeg at jeg klarer å sette litt mer ord på beskrivelsene, også hvordan miljøet er rundt. Skjer det noe rundt deg, eller løper man forbi noe vakkert hvis man er ute så tror jeg det er viktig å fortelle om omgivelsene slik at de svaksynte oppfatter hva som skjer. Videre har jeg fått utrolig mye treningsmotivasjon, mye mer enn jeg har noen gang klart å motivere meg selv.

Hvordan er miljøet i Team RP? 

Miljøet er utrolig godt. Det er en blanding av alle type mennesker. Det spiller ingen rolle hvor du er fra eller om du har funksjonshemning eller ei. Det er generelt en blanding av mennesker som ønsker å hjelpe hverandre, ekstremt mye godhet og vanvittig mye humor. Alle hemninger blir lagt litt til side, og gleden av å dele erfaringer med andre ledsagere er veldig fint.

Hva bør en ledsager tenke på?

En ledsager bør være observant, evnen til å hjelpe andre og klare flere ting på en gang. Det er ikke noe å legge skjul på at det mer utholdende å løpe med en du også skal fortelle hvor langt det er igjen, eller om man må passe opp for hindringer i veien, enn å løpe alene. Men alt i alt er det svært mye mer givende å få løpe sammen med andre. De svaksynte liker jo også å bli ledsaget på forskjellige måter, man jobber i et team så det er viktig å lære hverandre å kjenne, og snakke sammen før man løper.

Hvordan er det når du er ledsager for en som har bedre (eller dårligere) utholdenhet enn deg? 

Det er kjempe gøy. Om det er en som har noe dårligere utholdenhet klarer man naturligvis å gi mye bedre veiledning samt at man er mer motiverende selv til den du løper mer. Det å løpe med noen som er bedre enn deg er jo svært motiverende. Av natur er jeg nokså konkurransemenneske så jeg vil jo helst ikke være dårligere, men jeg har utallige ganger endt for eksempel en intervall-økt helt utslitt og ikke mulighet til å få frem et ord, mens han/hun som jeg ledsager bare gir meg en klapp på skulderen og sier «godt jobbet i dag…». Jeg blir selvfølgelig supermotivert til å forbedre formen å bli like god form som de.

Anbefaler du andre å være ledsagere? Hvorfor? 

Absolutt! Det er noe av det mest motiverende og givende jeg har gjort på lang tid. Jeg har også fått gleden av å møte fantastisk mange herlige mennesker.

Har du lyst til å prøve deg som ledsager eller bruker?

Ta kontakt med SK Vidars og Team RP’s funkiskoordinator Håkon Gisholt!

Epost: hakongis@gmail.com.

Eller gå inn på Team RP sin Facebook-side «Funkis-Bislet» og meld interesse!