Skrevet av Magnus Thorud, BMW Oslo Maraton-ambassadør.

Hvorfor løper du? Har du tenkt på det?

For Camillas del har løpingen handlet om gleden ved å bevege seg, men også det å komme tilbake i bedre form etter en lengre periode som syk.

«I 2013 fikk jeg plutselig leamus på høyre øye. Dette har vel de fleste opplevd, men dette skulle vise seg å ikke gå over med det første. Etter uker og måneder var leamusen blitt til rykninger i hele høyre ansiktshalvdel. Jeg hadde også hodepine, dårlig søvn og en lyd i høyre øre som hørtes ut som et ekorn som spiser nøtter» Fortalte Camilla oss tidligere i år.

Allikevel fortsatte hun å løpe. Det ble det fristedet hun trengte, et fristed som fikk tankene bort fra plagene og alt det andre som jo også fyller hodet  i hverdagen – som jobb, punktert el-sykkel og drømmen om å kanskje få seg en hund.

Camilla løp. Og etter hvert som hun løp lenger, satte hun seg også et mål. Et litt hårete mål om å løpe halvmaraton i Oslo september 2015. «Sykt langt» tenkte Camilla og løp alt hun maktet, uten å nå helt frem.

 «Høsten 2015 kom og jeg var klar for å løpe min første halvmaraton under BMW Oslo Maraton, men rett før arrangementsdatoen ble jeg tilbudt en operasjon som skulle fjerne plagene mine. Så da flere tusen løpere ble sluppet løs i et solfylt og sommerlig Oslo, ble jeg istedenfor barbert på halve hodet og hjerneoperert. Halvmaraton planene mine gikk opp i røyk»

Vi som kjenner Camilla godt vet at hun er skikkelig sta, og det var derfor ren selvfølgelighet at hun kom tilbake. Ikke bare i 2016, men også i 2017 løp hun halvmaraton under BWM Oslo Maraton.

Allikevel var liksom ikke dette godt nok for Camilla. For det første følte hun at formen ikke var som den skulle, og for det andre så ville hun lenger. Mye lenger.  40 år og 42 kilometer på nådeløs asfalt. Det hadde vært noe det.

Etter hvert som 2017 gikk over i 2018 bestemte Camilla seg for (da med litt hjelp av undertegnede) at hun skulle løpe sin første fulle maraton.  Hun begynte treningen i et kaldt og vinterlig Oslo i februar, med iver og pågangsmot slik Camilla alltid møter en utfordring. Hun løp målrettet fra en iskald vinter, med glatte veier som truet både lårhals og balanseferdigheter, rett inn i en brennheit sommer med fare for dehydrering, jordbærrød hud og heteslag.

Hun gjennomførte halvamaraton og perset. Hun løp så fort hun maktet på tre kilometeren og perset. Og hun gjennomførte OsloMila på en tøff og varm dag. Og selv om hun visste at det ikke ville bli pers så gjennomførte hun. Slik Camilla alltid gjør, bare fordi Camilla er Camilla.

Dessverre er det litt sånn, at noen deler av historien har en lei tendens til å gjenta seg.

I løpet våren har plagene til Camilla gradvis kommet tilbake. Først i det stille. Hun sa hun ikke noe, fordi Camilla klager aldri. Hun bare tok på seg joggeskoene og løp. Løp fra hodepinen. Den skulle i iallfall ikke stoppe henne, for «en blir jo ikke maratonløper av å ligge på latsiden» sa Camilla. Det hadde hun skjønt for lenge siden.

Men etter hvert så ville ikke «ekornet» i hodet hennes tie lenger. Plagene ble såpass fremtredende at det gikk utover både jobben, livskvalitet og også treningen inn mot maraton.

I begynnelsen av juli ble Camilla for tredje gang operert i hodet på Rikshospitalet i Oslo.

Camilla forteller selv:

Jeg var klar for Oslo Maraton 2018! Det er jeg ikke lenger … Grunnet høy alder (40) og litt skavanker så måtte dessverre kirurgen fikse meg litt igjen i sommer. Instruksen er ingen trening før etter åtte uker, og da blir det ikke mulig å gjennomføre som planlagt. Jeg hadde håpet å rekke det, men trening og ferie er byttet ut med sofa, korte spaserturer med «the poodle» og mer søvn enn vanlig

Varmen har jeg holdt ut med beina i kaldt vann på balkongen- under markise- og is hver eneste dag- før jeg og bikkja endelig kunne ta oss et felles bad.

Fordi jeg hadde trent mye før operasjonen så har jeg kommet meg raskt. Det er positivt, så treningen var nyttig, selv om jeg ble skuffet over at jeg ikke rakk det i år. Nå har jeg verdens beste motivasjon til å begynne å trene igjen!

Skuffelsen er lagt til side og jeg er klar for løp når været er kjøligere og hodet på plass! ◦!

Og til slutt ønsker jeg alle som skal delta på Oslo Maraton gang masse lykke til! Uansett hvilken distanse du løper. Løp litt for meg, men aller mest deg selv og dine mål og grunner. Så lover jeg å komme tilbake i 2019»

Vil lar det det bli siste ord fra Camilla i denne omgang, også får 42 194 meter asfalt vente i et år til.

Vi sees i 2019.

Hilsen Camilla og BWM Oslo Maraton-ambassadør Magnus Thorud