DAGSFORMEN

Optimalt: Du våkner uthvilt etter en tidlig kveld. Kroppen oser av nyvunnet energi og matlysten er på topp. Du spiser en næringsrik frokost mens du forbereder deg på turen ut i lett overskyet vær med en snittgrad på 15-17 grader. Dette blir dagen!

Realitet: Det er sjelden optimalt! De fleste av oss har sovet litt dårlig og urolig. Tankene svirrer og man får bare ikke sove. Vi gruer oss, gleder oss og er spente. Vi har gjort alt riktig. Vi spiste karbohydratene våre til middag og vi la oss skikkelig tidlig så kroppen skulle få sove godt. Men så lå vi der, som tente lys. Det ble kanskje ikke så mye søvn som vi hadde håpet det skulle bli. Så står vi opp. SHIT! Det pøsregner.. (ja, det kan skje!).. Du stikker hodet ut av vinduet og synes det virker kaldt. Nei, dette orker jeg ikke.. Jeg blir hjemme jeg.

Ikke gjør det! Forholdene er aldri optimale. De er aldri helt som vi håper på. Kanskje har nervene dine tatt overhånd og du gruer deg. Kanskje innser du at du var litt eplekjekk da du gikk hardt ut og sa du skulle perse.. Kanskje har du plutselig vondt i både mage og hode. Vet du, det er helt vanlig. Jeg tror enda jeg har til gode å våkne før ett løp og være skikkelig klar!

Personlig har jeg både vondt i magen (fordi jeg gruer meg) og litt hodepine (syyyte!!). Frokosten som jeg har forberedt smaker egentlig ikke så godt som jeg hadde håpet, og den er tung å få ned. Men jeg spiser den. Jeg vet at en bolle med havregryn, syltetøy og melk er det som skal til for å komme i gang. Jeg trenger ikke så mye. En bolle holder fint. Så tar jeg med meg en energibar eller drikke som jeg hiver innpå når jeg sitter på bussen. Hvis jeg føler for det spiser jeg også en banan..

Så kommer jeg til Oslo, og da skjer det noe. Man er der.. Magen stabiliserer seg og vi går over i neste fase som jeg kaller nervøs tissing! Så begynner man å innse at nå skjer det. Du får nummerlappen på brystet. Du er ferdig skiftet og skal egentlig bare slenge av deg jakka før start. Det yrer med liv og musikk..

Hold ut! Du har kommet hit. Du er her! Det pøsregner kanskje fortsatt, men nå innser du at det kan føles ganske deilig når pulsen øker og kroppen blir varm.

Du stiller til start og PANG, du er i gang. For det første er jeg stolt av deg. Du ga ikke etter i morges når kroppen din prøvde å ta overhånd (for vi vet at du ikke er pysete!). Du er sterkere enn som så. Tøffere! Mentalt sterk! Nå løper du.. Og etter få hundre meter så bryr du deg ikke om regn, eller mage, eller hodepine eller noe. Du er i gang!

Så kommer neste del da. Det er jo faktisk ganske tungt å løpe lange distanser. Igjen må jeg presisere at det er mye tanker som svirrer i disse løpene. Han foran deg sliter med pusten, hun bak deg tråkket over og har vondt, han som spurtet ut for å bli fort ferdig står pumpa på sidelinjen og henter seg inn. Alle har sin greie.. De fleste av oss løper ikke ett slikt løp uten noen form for motgang. Men du husker at jeg sa du var mentalt sterk? Det er du. Og nå skal du bruke det for det det er verdt igjen. Blir det så tungt at du har lyst til å gi opp så sett deg delmål. «Jeg skal bare opp denne bakken, jeg skal bare en kilometer til, jeg skal ikke stoppe bare løpe veldig sakte». For hver eneste fot du setter ned er du litt nærmere mål. Og kroppen stabiliserer seg.  Hvis pulsen øker og bakken kjennes tung så ikke gi opp. Du skal faktisk ikke ha det sånn resten av løpet, bare litt til akkurat nå. Ta smerten. Bit den i deg bittelitt! Gå opp, løp sakte nedover igjen. Du vil merke at kroppen spiller på lag så snart pulsen din senker seg. Plutselig kjennes det helt allright ut igjen. Jeg lover!

Hør på kroppen din. Ta hensyn til den.. og repeter for deg selv: «If you can’t fly, then run. If you can’t run, then walk. If you can’t walk, then crawl, but whatever you do, you have to keep moving forward.”

Før du vet ordet av det har du fullført. Mestringen er ubeskrivelig. Er du ikke glad for at du kom? Tenk så flaut å droppe ut pga en liten hodepine eller litt magevondt eller regn.

Du vet du er tøffere! Vi ses.. Uansett vær eller dagsform!

Hilsen BMW Oslo Maraton Ambassadør, Monica Gutuen

Samarbeidspartnere

Øvrige samarbeidspartnere

Veldedige partnere