Intervju med Ronny Brede Aase, av Stina G. Karlsen 

Under fjorårets P3-aksjon ble Ronny utfordret til å løpe halvmaraton under Oslo Maraton 2018. Hva har han lært om løping det siste året og hvordan ligger han an? Sjekk ut her. 

– Det var veldig lett å si ja til dette for ett år siden, og tenke at 1. januar skal jeg bli et nytt og bedre menneske. Nå derimot, så begynner jeg å kjenne redselsklumpen vokse inni meg, sier P3s blide radiovert, Ronny Brede Aase.

Donerte startplasser

Under fjorårets P3-aksjon donerte Oslo Maraton bort 300 startplasser til inntekt for UNICEF, der vi sammen med P3 oppfordret folk til å melde seg på og løpe på lag med P3-Ronny. Nå er det en knapp måned igjen til Oslo Maraton – og hvordan har det egentlig gått med treningsforberedelsene til P3s lagleder?

– Jeg startet tidlig på året med en god motivasjonsprat med Puls-Yngvar, og fikk tips til et opplegg jeg skulle følge. Han er en sånn positiv og realistisk treningsfyr som jeg liker, og han ba meg starte med å gå i hurtig tempo, forteller Ronny.

På vinteren startet Ronny med nettopp det – han gikk i hurtig tempo 3 ganger i uka. Han fant en god rytme på det, men sleit i starten med å gå over til å løpe. I løpet av våren og sommeren har han imidlertid funnet gleden i joggingen, og jogger gjerne 5-6 km i nabolaget.

Lastet ned Strava

– Vet du hva? Jeg har faktisk likt det litt. Jeg har lastet ned Strava og funnet gleden i det å lage ruter i nabolaget, løpe rundt i Botanisk hage og oppdage steder på en ny måte. Jeg har fått så mange gode opplevelser med det å jogge, sier han.

Tidligere har han sett på trening som et litt strevete prosjekt med mye logistikk – det her med å «pakke treningsbag, komme seg til treningssenteret, være der en viss tid for at det skal være noe vits og faktisk vite hva man skal gjøre der». Nå har han lært at trening, og løping spesielt, kan være så fryktelig enkelt.

– For meg så handler alt nå om å få skiftet til treningstøy fortest mulig når jeg kommer hjem, og låse meg ute. Når jeg står på andre siden av den dørkarmen, så skal jeg jogge. Da er det ingen vei tilbake, sier han.

-Voldsomt spent

Det å tenke at litt er bedre enn ingenting, har vært en viktig snuoperasjon for ham. Om han bare får til 3km en dag, så er det likevel helt topp. Men så skal han jo ikke løpe 3 km på Oslo Maraton – men 21km. Det har han blandede følelser rundt.

– Det føles litt som da man våknet den dagen man skulle til tannlegen som barn. Jeg er voldsomt spent, men har så fryktelig lyst til å få det til,  sier han.

Han vil anslå at han kanskje har lagt bak seg 100 joggende kilometer i år, og har klart å jogge turer opp til 10km. Han har også løpt mer på asfalt enn tidligere. Han håper bare at innsatsen han har lagt ned er nok.

– Jeg har jo aldri jogget så langt som 21 km i mitt liv og jeg er en svær fyr med lite treningserfaring, men jeg har fryktelig sterk vilje. Det må bare gå, sier han.

Vil fortsette å løpe

Hans største og eneste mål er å komme i mål innenfor makstid. Taktikken hans er å forsøke å henge på fartsholderen på 2.45 så langt det går. Han er innstilt på at det kommer til å bli noen tøffe timer ute i løypa, men prøver å fokusere på hvor kort tid dette utgjør i livet hans.

– Jeg vet at jeg kommer til å ha det jævlig noen timer om én måned, og så er det over. Jeg prøver å konsentrere meg om det, og hvor stolt jeg kommer til å bli om jeg får det til og ikke hvor tilsvarende lei meg jeg blir om det ikke går, sier han og legger til:

– Men hvis jeg ikke får fullstendig knekken på halvmaraton, da tror jeg faktisk jeg skal klare å fortsette med å løpe et par dager i uka – og det trodde jeg aldri jeg skulle si!